/Hovedside/Foredrag om Det norske lektoratet i Moskva av Helge Heggeund Velg språk:
    russisk|engelsk|norsk
Tilbake  
 Nyheter på serveren
 Generell informasjon
 Historie
 Kultur
 Oslo - 1000 år
 Denne månedens person
 Reiser i Norge
 Drøfteside
 Norgeskart
 Hvordan studere norsk?
 Søk
 Viktige lenker
 Utviklere
 Tilbakemeldinger
 
 
 

Reklame på serveren

 
Foredrag om Det norske lektoratet i Moskva av Helge Heggeund

Det norske lektoratet i Moskva
 

Foredrag av sendelektor Helge Heggelund
Den kgl. norske ambassade, Moskva, 7. mars 2001

I dette innlegget skal jeg snakke generelt om de norske sendelektoratene og spesielt om norsklektoratet her i Moskva.

Generelt om de norske sendelektoratene

En viktig del av Utenriksdepartementets (UD) arbeid for å gjøre Norge og norske forhold kjent i utlandet er samarbeidet med utenlandske høyere lærersteder med norskundervisning. Det dreier seg om ca. 80 europeiske og rundt 30 nordamerikanske universiteter og høgskoler der undervisning i norsk språk, litteratur og andre norske emner er en del av undervisningstilbudet. Disse lærestedene har gjennom flere tiår vært solide ankerfester for spredning av Norgesinformasjon til sentrale målgrupper. Den kompetanse som utvikles ved universitetenes norskseksjoner, har betydning for Norges samarbeid med utlandet i bred forstand. Da det for noen år siden ble skapt nye muligheter i Øst- og Sentral-Europa på det storpolitiske plan, fikk det også konsekvenser for presentasjonen av norsk kultur, språk og litteratur. Således har en rekke av universitetene i disse områdene innført tilbud, eller forsterket et allerede eksisterende tilbud, om norskundervisning i løpet av første halvpart av nittitallet. Det er her ekspansjonene i norskundervisninga ved høyere læresteder i utlandet har funnet sted i senere tid.
 

Dette kartet viser ved hvilke høyere læresteder vi finner norskundervisning i Europa (røde sifre). Av kartet går det videre frem hvor svensk undervisning er etablert (blå sifre). Man finner altså tilbud i norskundervisning ved om lag 80 læresteder, i omtrent 25 land. Til sammenligning kan vi merke oss at vi finner svenskundervisning på om lag 160 steder i omtrent 30 land. Kartet forteller oss at tilbudet er størst i Norden, stort i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia, samt at vi har et ganske bra tilbud i Øst- og Sentral-Europa. I Russland finner man tilbud i norskundervisning ved 7 universiteter (kartet er to år gammelt, undervisningstilbudet i Nov-Gorod har falt bort etter kartet ble laget). Det fins også andre tilbud, jf. Nansenskolen og Den norsk-russiske videregående skolen her i Moskva. Sammenhengen mellom antall undervisningssteder og geografisk beliggenhet er å finne i Norges samkvem med andre land. At man f. eks. har norskundervisning ved 16 høyere læresteder i Tyskland, skyldes at Tyskland er en av våre største handelspartnere.

De fleste lærerkreftene er rekruttert lokalt. De er normalt borgere av vedkommende land eller fastboende nordmenn med kvalifikasjoner for å undervise i norsk. 28 universiteter i Europa har norsk sendelektor. Vi har norsk sendelektor ved tre universiteter i Russland: Eirik Bolstad underviser i Arkangelsk og Torun Berntsen i St. Petersburg. Sendelektoratene er åremålsstillinger med ei funksjonstid på fra to til seks år.

Vi skal nå se på et organisasjonskart over hvordan de norske lektoratene administreres. Virksomheten er forankret i Seksjon for kulturpresentasjon i utlandet i Presse-, kultur- og informasjonsavdelinga. En egen enhet i seksjonen, Norskundervisninga ved utenlandske universiteter, fungerer som kontakt- og serviceorgan. Service overfor nordamerikanske universiteter med norskundervisning koordineres av Generalkonsulatet i New-York og Ambassaden i Ottawa, i samarbeid med Norskundervisningsenheten. Virksomheten finansieres over en egen post på statsbudsjettet, med ei årlig bevilgning på ca. 5 mill. kr. (ca. $570 000).

UD får faglig bistand av Rådet for sendelektorer og norskundervisning i utlandet. Rådet har fem medlemmer, som oppnevnes av UD etter råd fra universitetene. Rådet representerer språklig og litterær nordistikk ved to av universitetene, Avdeling for norsk som fremmedspråk ved universitetet i Oslo (UiO) eller Bergen (UiB), og tidligere sendelektoerer. UD er representert i Rådet ved ekspedisjonssjefen i Presse-, kultur- og informasjonsavdelingen.

UDs støttetiltak overfor universiteter med norskundervisning består av følgende:

  1. Hjelp til rekruttering av lærerkrefter fra Norge
  2. Finansiell og praktisk bistand i forbindelse med faglige konferanser, møter og kurs
  3. Organisering av foreleser- og forfatterbesøk
  4. Tildeling av stipend for utdypende studier i Norge
  5. Gaver i form av gratisabonnementer på aviser og tidsskrifter
  6. Lærermidler, fag- og skjønnlitteratur til bruk i undervisninga
  7. Abonnementsordning ved Norsk Filminstitutt
  8. Utsendelse av informasjonsmateriale
Denne hjelpen omfatter alle universiteter som har norsk som eksamensfag, ikke bare de som har sendelektor.

Rekruttering

Hvert år blir omtrent ti lektorater i norsk ledig. Universitetene avgjør selv om de ønsker UDs bistand til å rekruttere kandidater, men som regel blir UD bedt om å utlyse stillinga og foreta innstilling av kandidater. Det er det enkelte universitet som tar den endelige avgjørelsen, og som foretar ansettelsen. UD må imidlertid gi sitt samtykke til opprettelse eller gjenbesettelse av lektoratet pga. de økonomiske implikasjonene for norske myndigheter, og også fordi det stilles definerte faglige krav til sendelektorene.
 

Faglige konferanser, møter og kurs

Det gis både finansiell og praktisk støtte i forbindelse med faglige konferanser, møter og kurs, som f. eks. til dagens sammenkomst eller Hamsun-seminaret i høst. Vanligvis gis støtte til å finne frem til og del- eller fullfinansiere deltagelse for forelesere fra Norge, reisestipend for norsklektorer og i noen tilfeller for norskstudenter i avslutningsfasen, utstillingsmateriell eller et generelt finansieringsbidrag. En representant for Rådet for sendelektorer og norskundervisning i utlandet og/eller for UD deltar på disse konferansene.

Besøk av forelesere, forfattere og kunstnere

Mange norsklektorer ønsker å supplere si undervisning med forelesninger, litteraturpresentasjoner eller kunstneriske programmer gjennomført av gjester fra Norge. UD ønsker å bidra til slike tiltak. For å sikre langsiktighet i planlegginga er det utarbeid visse retningslinjer for søknadsprosedyrer og gjennomføring.

De siste to årene har vi fått innvilget våre søknader om gjesteforelesere. I fjor hadde vi besøk av Else Ryen og Arne Torp. I år har vi søkt om støtte til besøk av Jan Terje Faarlund og Alf B Glad. UD har innvilget støtte til besøk av Faarlund. Han skal holde tre forelesninger for oss i tiden 16. til 18. april. Emnene er allerede bestemt: Nye tendenser i norsk grammatikk, de viktigst aspektene i grammatisk tekstanalyse, samt prosodi og syntaks i norsk. Vi håper at vi også kan få støtte til besøket av Glad i oktober-november. Dette vil bli avgjort til høsten.
 

Stipend til studenter og lærere

UD yter stipendmidler og andre finansielle bidrag til sommerkurset for utenlandske norskstudenter ved UiB. Det ytes også et årlig tilskudd til det kurset Den internasjonale sommerskole (ISS) ved UiO arrangerer for norsklærere med norsk som andrespråk eller fremmedspråk. I tillegg har man spesialstipend for norskstudenter som er i sluttfasen av et hovedfags- eller magistergradsstudium, eller som holder på med en doktorgradsavhandling med norsk emne, de såkalte semesterstipend.

To av våre femteårsstudenter fikk tildelt semesterstipend i fjor. Videre fikk vi to stipender på sommerkurset ved UiB. Ei slik uttelling er vi veldig godt fornøyd med. Vi har ingen studenter som kvalifiserer for semesterstipend i år, men vi har søkt om å få tildelt stipender ved ISS og på sommerkurset i Bergen.

Når det gjelder tildelinga av stipender til ISS, har det vist seg vanskelig for våre studenter å få slike stipender de siste årene. Dette skyldes at Det russiske utdanningsministeriet (UTD), som prioriterer studenter fra Moskvaregionen, disponerer bare fire plasser hvert år, samt at konkurransen er stor.

Norges forskningsråd tildeler stipender til viderekomne studenter og yngre forskere. Vi er glad for at en av våre tidligere studenter Olga Rysjova har fått stipend for å forske i Norge.
 

Abonnementer

UD betaler abonnement på Aftenposten, samt tidsskriftene Syn og segn og Norsklæraren, dette får lektoratet tilsendt med Ambassadens diplomatpost.

Undervisningsmateriell og litteratur

Hvert år gir UD oss en bokgave på kr. 5.000,-. For dette beløpet kan vi selv ønske oss de bøkene vi til en hver tid har størst behov for. Utvalget av lærebøker i klassesett, og lydkassetter er etterhvert tilfredsstillende. I fremtiden vil vi ønske oss mer skjønnlitteratur. Vi har også behov for et leksikon. Vi har plassmangel på MGU, det er derfor snart ikke ledig plass for våre fremtidige bøker. Dette kan løses på to måter. Enten at vi gir fra oss noe av det materialet som vi ikke har stor bruk for, eller at vi lagrer det nye materialet privat.

UD har også de to siste årene gitt oss en kontorstøtte på kr. 5.000,-. Disse pengen har kommet godt med, for dette har vi bl.a. skaffet oss en tavle, dobbel kassettspiller og diktafon. Støtten brukes også til opptakskassetter, kontorrekvisita og dekning av internett-kostnader.
 

Informasjonsmateriell

På ambassaden kan vi også hente det informasjonsmateriellet som Presse-, kultur- og informasjonsavdelingen produserer, f.eks. "Norway Now", "Minifakta om Norge", eller et lite hefte i russisk utgave om norsk litteratur. Det meste av det trykte materialet finnes også på: www.odin.dep.no

Film og video

UD finansierer ei abonnementsordning ved Norsk Filminstitutt. Vi kan derfor be om gratis utlån av filmer. Ambassaden har også et lite utvalg filmer til vår disposisjon.

Nordisk samarbeid

Det foregår også et nært nordisk samarbeid når det gjelder undervisning ved de utenlandske universitetene. Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet er et organ under Nordisk Ministerråd, som har sekretariat i København. Det består av de fem som i de nordiske land er ansvarlig for undervisninga i sitt lands språk, litteratur og realia. For Norges vedkommende representert ved Kjellaug Myhre i Norskundervisningen ved utenlandske universiteter.

I fjor søkte Norsklektoratet sammen med de finske og svenske lektoratene på Det journalistiske fakultetet om støtte til et seminar om den samiske kulturen i våre tre hjemland. Dette ble ikke innvilget. Samarbeidsnemnda støtta derimot årets søknad fra Det norske, danske og svenske lektoratet om dialekter i Norden. Videre betaler Samarbeidsnemnda abonnementet på tidsskriftet Nordisk litteratur.
 

Litt om våre studier og framtidsplaner

Dagens A-språksgruppe startet å studere i 1998. De er altså på det tredje studieår nå. Våre A-språksstudenter studerer ved den germanske avdelinga på det filologiske fakultetet. Formålet med avdelinga er å forberede lærere til universiteter og høyskoler, samt å utdanne oversettere og lingvister i sammenlignende språkhistorieforskning mellom de germanske språkene. Det undervises i tysk, engelsk, moderne skandinavisk, islandsk, irsk og nederlandsk. Videre gis det kurs i gotisk og keltisk. Våre A-språkstudenter studerer norsk 10 timer á 45 min. pr. uke. I tillegg studerer de engelsk og tysk. Neste år er det meningen at de skal lese islandsk, samt stifte bekjentskap med færøyske tekster og lytte til færøysk lydmateriale. Dette semesteret får de også leksjoner på dansk. Vi forlanger ikke at studentene skal kunne snakke dansk, men at de skal ha kunnskaper om språket, og at en passivt skal være i stand til å forstå standardspråket. Neste år planlegger vi at denne gruppa skal ha undervisning i svensk, under like forutsetninger. Dette er god ballast for fremtidige oversettere, da det ofte viser seg blant våre kjente oversettere at det er en fordel å ha kjennskap til mer enn ett skandinavisk språk.

Neste studieår skal vi jobbe mer med oversetting og tolking. Det er på denne bakgrunn vi ønsker oss Alf B Glad som gjesteforeleser i oktober-november. Vi er allerede i gang med forberedinga av et oversettings- og tolkingsprosjekt. I denne forbindelse regner vi med å invitere en del erfarne fagfolk som gjesteforelesere. Til dette trenger vi kapital, og Ambassaden ved kulturavdelinga har satt av kr. 500,- som en start. I høst hadde vi besøk av Ljubov Gorlina som snakket om hvordan det er å jobbe som oversetter. Hun uttrykte bekymring for framtida på dette området. Det er viktig å rekruttere nye oversettere.

Under bokmessa i september fikk studentene prøve seg som oversettere og tolker. Reaksjonene hos Kristin Brudevoll i Norla og Elisabet Middelthon i Munin var veldig positiv. Dette har resultert i et viktig samarbeid for oss. Studenten har i sine vinterferier oversatt et norsk folkeeventyr hver. Mine kolleger har lest korrektur. Eventyrene skal nå leses inn på kassetter av profesjonelle skuespillere. Det russiske forlaget To Sjiraffer skal utgi én eller kanskje to kassetter med norske folkeeventyr, dersom det blir ledig plass på en av sidene av kassettene, skal det også spilles inn et lite stykke norsk folkemusikk. Det er Norla og Munin som finansierer dette prosjektet. Elisabet Middelthon i Munin og Jan Zima i Skandinavisk Europeisk Forum (SEF) har videre gitt oss tre datamaskiner, disse maskinene fikk vi takket være Per Karlson og Kristin Halten ved Ambassaden transportert fraktfritt til Moskva. Vi har vært i kontakt med den tekniske avdelinga på MGU, og håper nå at disse maskinene kan bli internett-tilkoblet. Munin og Norla har dessuten gitt oss store bokgaver i forbindelse med bokmessene. Som et resultat av fagbokmessa i november fikk vi også en nytt læreverk fra redaksjonssjef Torhild Bjerkreim i Gyldendal akademisk.
 

  B-språksgruppene

I tillegg til A-språksgruppa har vi to grupper som leser norsk som B-språk. Den ene gruppa er på sju studenter som studerer russisk litteratur som hovedfag. De er også kommet til det tredje stuieåret. Denne gruppa studerer norsk som enenste B-språk 6 x 45 min i uka. Det jobbes med russisk-norsk og norsk-russisk oversettelse, samt med komparativ grammatisk analyse av de to språkene med spesiell fokus på oversetting.

Vi har også en B-språksgruppe som består av studenter fra forskjellige fakulteter. Denne gruppa teller 11 studenter, og startet med norsk i høst. De er kommet til sitt andre studieår, og studerer norsk 4 x 45 min pr uke. Noen av studentene studerer ved det filologiske fakultetet, andre kommer fra det historiske fakultetet, det geologiske fakultetet eller fra fakultetet for journalistikk. Totalt har vi nå 22 studenter i norsk. I desember avsluttet ei gruppe fra teoretisk og praktisk lingvistikk sine norskstudier. Denne gruppa var på fire studenter.

En del av studentene på B-språksgruppene velger også å delta på noen av kursene som arrangeres for A-språksstudentene. Man har altså en del valgfag utover den ordinære studiplanen.
 

Litt om noen av våre tidligere studenter

Undervisning i norsk på MGU startet på 60-tallet. En av våre kjente oversettere Eleonora Pankratova studerte norsk som tredje språk (dvs. valgfritt) fra 1968-1972. Det var vanlig før 1975 at man studerte norsk som B-språk eller som valgfritt fag, da det var vanskelig å finne lærere i norsk. Denne gruppa var ganske stor til å begynne med, men bare tre stykker tok eksamen i -72. Alle tre fikk norskrelaterte jobber. På denne tiden var det professor Georgij Sjatkov ved MGLU som underviste i norsk. I norsk litteratur underviste professor Neustrojev, som regnes for grunnlegger av studier og forskning i nordisk litteraturhistorie på fakultetet. Etter dette overtok dosent Sergejev. I begynnelsen av 70-årene underviste Kulesjov i norsk, han var ansatt ved det engelske instituttet.
Undervisning i norsk som A-språk startet opp i 1975. Den første A-språksgruppa tok avsluttende eksamen i 1980. A-språkstudiet er altså et femårig studium. Det ble tidligere tatt opp studenter hvert fjerde år, men i dag tar vi opp studenter hvert femte år. Denne første gruppa bestod av sju studenter. Av disse tok fire avsluttende eksamen. To av disse fikk jobb tilknyttet norsk etter studiet. Bl.a. Tatjana Arro som underviser på Den norsk-russiske videregående skolen, i tillegg jobber hun i Moskvaradioens norske redaksjon.

Den andre A-språksgruppa, som studerte fra 79-84, telte fem studenter. Fire av dem fikk jobb tilknytta norsk etter studiet. I denne gruppa studerte f.eks. Olga Drobot som er oversetter og tolk, Angelina Kadatskaja som har jobbet som lærer i norsk på MGLU, i dag underviser hun i russisk som fremmedspråk ved MGU. Popova-Lukina er lærer i norsk, og Jelena Soboleva jobbet som lærer i norsk hos oss på MGU i ni år frem til 1996, da hun flyttet til Norge.

Den tredje A-språksgruppa studerte fra 83-88. Denne gruppa var på sju studenter. Av dem var det tre stykker som fikk jobb med norsk. Natalja Budur og Anton Nesterov oversetter skjønnlitteatur. Tatjana Sjenjavskaja er en av mine kolleger på MGU. Hun underviser i norsk og islandsk. I tillegg forsker hun, og deltar i prosjektet: "Stor norsk-russisk ordbok", hvor hun har ansvaret for den nynorske delen.

Den fjerde A-språksgruppa studerte norsk fra 88-93. Denne gruppa var på hele ni stykker, men mot slutten av studiet kom perestrojkaen og fem av studentene flyttet til utlandet, to til Norge. Det var altså fire som fullførte studiene, m.a. Irina Voronova og min kollega Jelena Ratsjinskaja. Jelena Ratsjinskaja jobber som lærer i norsk ved MGU, i tillegg underviser hun i norsk folkeminne, og oversetter. Irina Voronova underviser på MGLU.

Den femte A-språksgruppa studerte fra 93-98. De var åtte stykker, seks fullførte studiet: Bl.a. Natalja Golobova som jobber ved Den russike ambassaden i Oslo, Anastasia Kozlova som jobber på Eksportrådet, og Antonina Velitsjko som er sekretær i Telenor.
Lærere ved MGU:
professor Georgij Sjatkov
professor Neustrojev
Dosent Sergejev
Kulesjov


Ljudmila Vasiljeva 1976-1981
Tatjana Arro 1982-1985
Jelena Soboleva 1987-1996
Tatjana Sjenjavskaja 1996-
Jelena Ratsjinskaja 1997-

Sendelektorer ved MGU:
1979-1980 Karin Såstad Oslo
1980-1982 Liv Jorunn Bakkejord Nordland
1983-1984 Lilian Helle Bergen
1984-1986 Bjørn Brødreskift Oslo
1986-1989 Tone Alise Aartun Sauda i Rogaland
1989-1992 Bjørn Vigeland Oslo
1992-1995 Ingunn Isachsen Iversen Oslo
  1. Magnhild Selås Årnli i Aust-Agder
  1. Helge Heggelund Nordreisa i Troms

På bakrunn av dette korte spranget gjennom vår historie, har vi satt opp følgende statistikk over uteksaminerte A-språksstudenter ved MGU.

Studietid:

Antall ved begynnelse av studiet:

Antall uteksaminerte:

Antall som jobber med norsk:

Prosentandel kvinner av de uteksaminerte:

1968-19721

Ganske mange

3

2

67

1975-1980

7

4

2

50

1979-1984

5

5

4

100

1983-1988

7

7

3

71

1988-19932

9

4

2

75

1993-1998

8

6

4

83

1 Denne gruppa studerte norsk som tredje språk, dvs. valgfritt.

2 Perestrojkaen førte til at mange flyttet til utlandet.

Tradisjonelle arbeidsplasser for studenter i norsk:

Undervisning/ forskning

Oversetting/ tolking

Ambassader/ konsulater i Norge og Russland

Eksportrådet

Det private næringsliv

Forfatterforeninger

Fiskeridepartementet

Moskvaradioens norske redaksjon

Med MGUs historie har jeg hatt god hjelp av mine kolleger Jelena Ratsjinskaja og Tatjana Sjenjavskaja, Tatjana Arro, Eleanora Pankratova og Karl Zin.

Noen tanker rundt statistikken

Hva forteller dette oss? Når vi analyserer statistikk bassert på et så lite tallmateriale, er det selvsagt en viss fare for feiltolkning. Noen tendenser kan vi likevel lese ut av dette. At 100% av de uteksaminerte skulle gå ut i norske jobber er urealistisk av flere grunner. Våre A-språksstudenter studerer jo ikke bare norsk, men også de andre språkene innen det romansk-germanske språkområdet. Det er derfor naturlig at en del av de velger jobber tilknyttet andre språk. Noen har flyttet til utlandet. Vi kjenner heller ikke til hva alle jobber med pr. dato, de faktiske tallene for hvor mange som arbeider i norskrelaterte jobber kan derfor være høyere enn de oppgitte.

Vi legger merke til at et stort antall av våre studenter er kvinner, ja, i enkelte kull faktisk bare kvinner. Denne utviklinga må vi som underviser forsøke å påvirke, med å oppfordre flere menn om å søke på studiene. Forskning viser at en jevnere kjønnsfordeling har positiv effekt i så vel studie- som arbeidsmiljøet. En mener å kunne se følgende sammenheng: jevnere kjønnsfordeling gir økt trivsel, produktivitet og lavere sykefravær. Det blir kort sagt kulere å gå på jobb, dersom man har ei jevnere kjønnsfordeling.

Statistikken røper at frafallsprosenten fra norskstudiet er betydelig. Det er ikke uvanlig at studenter snuser litt på hva en er interessert i, for så å komme til at en har gjort et feilvalg, og finner på noe som er mer interessant. Jeg synes ikke det er urovekkende at enkelte kull har et frafall på om lag 50 prosent. De fleste som starter å studere norsk hos oss er i 17-18 årsalderen. Det å finne ut at en ikke vil jobbe med norsk allerede når en er i tjueårsalderen er også verdifull kunnskap.

Ellers synes jeg det er god grunn til å være fornøyd med denne statistikken. At 4 av 5 uteksaminerte i -84, og at 4 av 6 uteksaminerte i 98 gikk over i norskrelaterte jobber må virke beroligende på dagens studenter. Et stort antall av våre tidligere studenter underviser i dag i norsk. Dette er positivt, men det betyr også at dagens studenter må tenke nytt. En dag er dette markedet mettet, og denne dagen nærmer seg. En må derfor se seg om etter andre muligheter. Én slik mulighet kan være Barentssamarbeidet. Det er viktig at dagens studenter allerede nå begynner å tenke over hvilken tilleggsutdanning de bør ta sikte på. Et utelukkende studie i norsk er kanskje ikke tilstrekkelig i et stramt arbeidsmarked. Studier innen emner som miljø, atomsikkerhet, fiskeri, økonomi, turisme o.l., kan tjene som eksempler på fornuftige tilleggsutdanninger.

Foredrag om Norges forhold til EU

Norsklektoratet har stiftet bekjentskap med lektorater fra andre land i Europa. Dette semesteret har vi i fellesskap satt opp ei forelesningsrekke på MGLU om våre hjemlands forhold til EU. Først var planen at vi i tillegg skulle snakke om våre hjemlands forhold til Russland. Men vi har etterhvert innsett at et foredrag om begge deler vil ta for lang tid, eller bli for ufullstendig, og har derfor valgt å bare holde foredrag om forholdet til EU. Det blir til sammen holdt 11 foredrag, og land som Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland er representert. Forelesningene holdes hver onsdag kl. 1830 på MGLU, Ostozenka 38, Metro: Park Kultury ved Det tyske senteret. Den første forelesninga ble holdt 14. februar, og den siste holdes 25. april. Alle foredragene oversettes til russisk.

Foredraget om Norges forhold til EU blir holdt onsdag den 4. april kl. 1830, og vil bli oversatt av våre A-språksstudenter.

Det er den tyske organisasjonen for sendelektorer: Robert Borch Foundation som finansierer prosjektet.


Sedelektor: Helge Heggelund
Den kgl. norske ambassade, Moskva, 7. mars 2001
 
Annonser
 Mmm... Det smaker godt! Hver vertinne kan lage sånne melprodukter som pirogí og pirozjkí, bliní, oládji (små pannekaker), pýsjki (smultboller) osv.
Foredrag om Det norske lektoratet i Moskva av Helge Heggeund  Les mer
Foredrag om Norges forhold til EU av Helge Heggeund  Les mer
Om Norsk-Russisk Kultursenter  Les mer
 
Interessante steder

[an error occurred while processing this directive]
 
Lenker
 
Foredrag om Det norske lektoratet i Moskva av Helge Heggeund
Opp
Utvikling og oppdatering: Orlov Iaroslav
Kontakt: